Ideen til Pasjon hadde sitt utspring i Stavanger domkirke, en av Nord-Europas best bevarte middelalderkirker. Inspirert av kirken, dens historie, dens sterke bærer av kulturarv og betydning for Stavanger-regionen tok Mette L. Arnstad og Anna Songe Møller i 1998 initiativ til å realisere Pasjon. De ønsket å føre teateret inn i kirken hvor det i middelalderen hadde en sentral plass.
Pasjon har sitt navn fra begrepet pasjonstiden som tradisjonelt er betegnelsen på de siste to ukene i fastetiden og frem til påskeaften, til minne om Jesu lidelse og død. Gjennomføringen av Pasjon er derfor lagt til tiden før påske, med en frekvens på rundt hvert fjerde år. Ordet pasjon bærer i seg en spennende dobbeltbetydning; lidelse og lidenskap. Tema for Pasjon bygges rundt denne betydningen, samtidig som manus og innhold er nytt for hver festival.
Pasjon har i årene 2000, 2004 og 2008 vært ett av de største kulturprosjektene med barn og unge i Stavanger og samtlige har vært store publikumssuksesser. I kulturhovedstadsåret 2008 opplevde rundt 25.000 – 30.000 mennesker Pasjon, og hele 1700 aktører deltok.
Det som startet som et tusenårsprosjekt har blitt så vellykket at politikere i regionen har utropt Stavanger til pasjonsspillby og Stiftelsen Pasjon arbeider for å opprettholde denne tittelen.